Det stod pizza på menyen. Jeg satt rolig ved kjøkkenbordet og planla denne pizzaen – hva jeg skulle ha på og hvilke ingredienser jeg trengte – da Madammen plustelig sa: – Kan vi ikke lage kyllingpizzaen min, da? Så mye for mine planer… Men hun er jo ikke tapt bak en kjeks, denne Madammen. Pizzaen hennes er jo selvfølgelig kjempegod. En real kyllingpizza med fersk bunn, fyldig tomatsaus med smak av anis og en deilig kombinasjon av kylling, pepper, løk og ost. Skikkelig nammis!
Alstå.. Dette er ikke det fineste bildet jeg har publisert på denne bloggen… Men sausen smaker bedre enn dette bildet skulle tilsi. Dette er en fyldig pizzasaus med deilig smak av krydder og et lite hint av anis, som kanskje minner litt den om smaken du får av restuarantpizza.
– Kanel og nudler i høstsuppe?? Madammen var kritisk, men jeg brukte list og lokket henne med på leken på utspekulert vis med fagre løfter om favoritturten koriander. Og hun angret ikke, for dette var en super høstsuppe. Ikke akkurat den klassisk norske høstsuppen med persillerot og kålrot, men en spennende og annerledes høstsuppe med asiatiske røtter og bittelitt «zing» fra chilipastaen. Knallgod! Og kanelen? – Den smakte ikke så mye kanel som jeg hadde trodd, sa Madammen fornøyd. Og ville ha med restene til lunsj dagen etter.