Vi var på hyttetur, Madammen og jeg og småttisen. Langt oppe på et fjell. Langt unna folk og butikker. Været var direkte usjarmerende. Vi var rammet av instant godtesyke! Madammen ville ha noe søtt og jeg ville ha noe friskt. En glimrende anledning til å teste ut konseptet eplevafler. Innholdet i kjøleskapet sa ja, og etter en panisk jakt i de innerste hjørnene av kjøkkenskapene fant vi et gammelt vaffeljern. Lykken var komplett da vi kunne smake på de nystekte vaflene. Varme, sprø og fulle av deilig smak! Så gode var de at vi knapt merket at tåken utenfor begynte å lette. Nammis!