Jeg hadde lyst på en frisk og sunn suppe som metter godt og lenge og som smaker ordentlig godt. Så jeg gikk løs på alt jeg kunne finne av suppevennlige grønnsaker i bedet, i kjøleskapet, i garasjen (!) og i frysen og fikk alt i samme gryte. Og den smakte helt vidunderlig. Her er det ikke så mye krydder, så her står grønnsakene i første rekke også for smaksopplevelsen. Veldig godt – og jeg ble ordentlig mett ordentlig lenge.
Denne synes jeg er snadder når jeg skal ha en vegetarisk middag eller noe godt til lunsjen. Den metter godt, er enkel å lage og smaker godt. Den er veldig fin å fryse, så jeg lager ofte en stor porsjon, så har jeg lunsj til flere anledninger.
Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men enkelte retter bruker jeg flere år fra jeg tenker at jeg skal lage dem til jeg faktisk kommer meg så langt. Sheperd’s pie er en av disse. Jeg tror jeg har planlagt å lage denne fristende middagspaien siden midten av 90-tallet, men det skulle altså ta meg flerfoldige år før den faktisk havnet på middagsbordet. Deilig, mettende og klassisk middagspai, med en liten knasende maistwist. Anbefales.
Erter, kjøtt og flesk er noe jeg bare kjenner fra juleheftene om Stomperud. På mitt barndoms Vestland stod nemlig ikke sånne ting på menykartet, så jeg har alltid lurt på hva dette egentlig er for noe. Så da Madammen krevde erter, kjøtt og flesk så snart vi hadde passert høstjevndøgn ble jeg nervøs og spent på samme tid. Men jaggu smakte dette supergodt! Enkelt var det også.
En lørdagsformiddag i starten av juni gikk I-landsalarmen hjemme hos oss. Kjøleskapet var så fullt av grønnsaker at ikke fikk plass til en pakke med gulrøtter jeg av en eller annen grunn hadde plukket med meg på butikken. Det lå jo to pakker i kjøleskapet allerede. – Nå er det alarm, skrek jeg inn til Madammen i stuen! – Nå MÅ det bli pai!!! Madammen skjønte alvoret og kom stormense til. Vi brettet opp ermene og begynte å hakke og koke og kutte og snart kunne vi spise. Krisen var over og magene mette. I denne paien er det grønnsakene og friske smaker som står i fokus i hver eneste munnfull. En deilig mild pai med sprø paibunn, en enkel eggeblanding og masse grønnsaker.
En suppe med fryst grønnsaksblanding og ferdigstekt kyllingkjøtt? Hva skjedde med friske grønnsaksherligheter og nygrillet kylling? Jeg lot tvilen komme oppskriften til gode og begynte kokkeleringen. Og glad er jeg for det – for suppen ble fantastisk. En deilig kremet suppe med masse god smak fra grønnsaker og kylling som mettet godt. Denne skal jeg lage igjen!
Den grønne ertersuppen gav meg et helt nytt syn på ertersuppe! Jeg fant den i en avis for noen år siden og lager den med jevne mellomrom. Madammen er litt skeptisk til den, men småttisen (2) og jeg elsker den! En fantastisk frisk og herlig suppe. Ertene gir supppen en kremet grønn kosistens, og baconet og creme fraisen bidrar til litt smaksvariasjon i hver eneste skje. Men som Madammen sier: hvis man ikke liker grønne erter, liker man ikke denne suppen heller.
Her gjelder det å ha et åpent sinn, folkens. Jeg vet at julen ikke er noe man skal bøffe med. Jeg vet at mange av dere steiler ved tanken på julepizza. Eller bare tanken på å skulle bytte ut pepperoni med pinnekjøtt og tomatsaus med kålerabistappe. Men døyv motstanden, svelg stoltheten og server en ekte julepizza til familien nå i juletiden. Garantert stor suksess!
Okei, jeg innrømmer det. Julepizza høres sært ut (det det stygge bildet hjelper ikke stort) Men seriøst: Gi det en sjanse! Det er skikkelig godt, og er en super måte å gjøre noe annerledes av all den julematen som er tilgjengelig nå om dagen. For ikke å si en fortreffelig måte å bruke rester fra julekvelden. Denne varianten baserer seg på svineribbe, og gir en herlig kombinasjon av julesmak og pizzastemning.
Hvis matlysten er lav er det én ting som småttisen vår (13 mnd) ikke kan motstå: Potetmos med erter. Da kommer matlysten tilbake på flekken og tallerkenen blir tømt. Her er det bare til å lage mye, for småttisen hiver innpå – og dette er såpass godt at mamma og pappa heller ikke klarer å holde fingrene av fatet.
Det er bare tre ting barn under ett år ikke kan spise: salt, melk og honning. Så det er ingen grunn til å begrense babymiddagen til sånne kjipe, smakløse og industrielle middagsglass. Så her er en middagsoppskrift full av god smak som vår 11 måneder gamle datter virkelig kaster innpå! Og det som blir til overs sparer jeg til lunsj i morgen. Hvis jeg klarer å la være å spise restene selv…