I mange år hoppet jeg galant over stuffingen når vi skulle ha kalkun. For det er virkelig mye rart innen stuffing, altså. Folk holder seg med de merkeligste oppskrifter der lange timer på kjøkkenet resulterer i en slags våt, illeluktende blanding av innmat og bløtt brød. Stuffingen ble liksom den stakkarslige lille skålen med tilbehør, som ble satt ytterst på bordet, for aldri å bli rørt før den siste turen til kompostbøtten. Men nå har jeg liksom blitt så voksen at stuffing hører med. Denne oppskriften er verken bløt eller våt. Den er faktisk skikkelig nammis!