
Da bensinstasjonene begynte å lage boller, forelsket jeg meg i smaken av de varme, luftige og myke bakverkene. Jeg bare måtte prøve å reskape dem. Det var ikke lett å finne den oppskriften som gav akkurat den riktige «statoil»-følelsen. Jeg kom ofte nært, men ikke nært nok. Men etter cirka ett år med prøving og feiling satt den som den skulle. Knall i padden! Så nå kan jeg nyte ferske og nydelige hveteboller uten å lure på hva skumle greier de har puttet oppi deigen for å få dem så gode.