Det tok meg lang tid å innse at jeg likte surkål. Men nå har jeg endelig forstått at surkål er noe mer en kjip form og beige farge. Det er ikke slik at jeg nå kjører mer surkål enn kjøtt, men surkålen gir en veldig fin ekstrasmak til tunge kjøttmåltider, særlig med svin. Enda bedre ble det når jeg fant ut hvor lett det er å lage den selv. Ti minutters arbeid og så kan den småkoke inn i solnedgangen helt av seg selv.
Ribbepaien var den tredje julepaien på kort tid, og Madammen begynte å bli en kombinasjon av lei og skeptisk. Minnet etter forrige ukes pinnekjøttpaifadese satt fortsatt hardt i hos oss begge. Pinnekjøttpai var ikke noe nammis, for å si det forsiktig. Men vi nullstilte oss julepai-mentalt og skred til verket. Og heldigvis hadde ikke pinnekjøttelendigheten tatt motet fra oss. For denne julepaien med ribbe viste seg å være en genial måte å utnytte rester fra julemiddagen. En deilig smaksrik julepai med saftig ribbe, sprø grønnsaker og et lekkert potetmoslokk på toppen. En skikkelig julepaihøydare.