Det finnes en bolle til enhver anledning, men fastelavensbollene står virkelig i en særstilling i den norske bolletradisjonen. Store, deilige boller med krem og syltetøy: fastelavnsbollene skal gjøre alle de andre bollene misunnelige! Det skal være såpass mye bolle at alle har munnen for full av krem og syltetøy til å orke å diskutere om det heter fastelavn eller fastelaven (Fastelaven er riktig, forresten).
Mona de Pascua kaller de den. Det er dette spanjolene (i alle fall katalanerne) forbinder med påske. Den spanske påskekaken kommer i mange versjoner fra de ultratradisjonelle gjærdeigen med hardkokte egg på toppen til denne mer moderne varianten som har fått skikkelig fotfeste de siste årene: en deilig og frisk vårkake fylt med sirup og syltetøy og toppet med smørkrem. Den tar litt tid å lage, så den er helt super til påskeferien. Det er en litt mektig kake, så skjær små stykker, og la heller folk forsyne seg to ganger.
Det var på den tiden «alle» lagde cupcakes. Yndige små greier, dynket med tonnevis av smørkrem. Jeg jaktet på noe annet. Noe mer voldsomt. Jeg ville ha en signatur-muffins som sa pang! Jeg ville ha en svær muffins med masse smak og tyngde og næring. Jeg fant etter litt jakting en skikkelig robust grunnoppskrift fra amerika og jazzet den opp litt. Resultatet ble en knallmuffins som ved flere anledninger har blitt omtalt som «den beste muffinsen jeg noensinne har smakt».
For meg er det ikke skikkelig sommer før jeg står der og renser en kartong eller to med norske kvalitetsjordbær. Da legger man grunnlaget for en smaksrik vinter, der veien til sommersmaken aldri er lang. Nammis!