Kanel er nok et av de viktigste julekrydderne for meg. Veldig mange av mine absolutte julefavoritter toucher innom kanel. Disse kanelpinnene spiller på de klassiske smørbaserte julekakene (som for eksempel berlinerkranser), men blir rullet ut i pølser som trilles i sukker og kanel før de stekes. Det gjorde at det var lettere for ungene å delta i baksten. Julekakene holder seg gode lenge i lufttett boks.
Hvite kakemenn er blant de aller, aller tidligste juletegnene. Allerede sent i september – eller senest tidlig i oktober – sniker de seg inn i butikkhyllene og varsler om de kommende månedene med glitter og stas og styr og forberedelser. Etter cirka en ukes tid er butikk-kakene tørre som stortingsmeldinger og er en garantist for de tradisjonsrike sette-seg-fast-i-gangen-opplevelsene nå i førjulstiden. Ingenting er som å prøve å skylle ut en kakemann i ganen med en deilig slurk gløgg, før man til slutt må gi opp og grave kakemassen ut av munnen med en pekefinger forran hele juleselskapet. Sånn er det heldigvis ikke med de hjemmelagde. De kan man lage senere, de smaker bedre og setter seg ikke like fast.